BYGGESETT

Da jeg var liten, likte jeg å bygge byggesett. Airfix og Revell. De billigste kostet kr 3,50 og besto av en «Assembly instructions» på et stivt papirark brettet over en gjennomsiktig plastpose med alle delene i. På forsiden var objektet presentert med en livaktig illustrasjon.

Det var biler og fly, båter og tanks. Broren min kjøpte en gang et byggesett av en «Tiger Tank». Pappa var fredsaktivist og fortalte malende om hvordan nettopp denne tanksen siktet kanonløpet mot den lille landsbyen der en mor gråtende beskyttet sitt lille barn. 

Om det var noe å lage en modell av? 

Nei, det var det ikke. Kanskje vi skulle kaste den i søpla? Umontert? 

Neida, det fikk være greit for denne gangen. 

Men vi kjøpte ikke byggesett av krigsmateriell mer. 

Å montere scooteren er akkurat som å bygge byggesett. Jeg har en digital kopi av reservedelskatalogen til scooteren min, og den er akkurat som «Assembly Instructions» til en Airfix-modell. Alle delene har et nummer og en beskrivelse.

Nå som alle de små delene er festet på de store delene, er det bare å sette sammen de store delene. Nye dekk og slanger er montert på nye felger. Og bakstøtdemperen som jeg var så tvil om? Scootercenter sa at den var riktig, så da bestemte meg for at den gamle bare var sammentrykt etter 48 år og derfor var litt kortere enn den nye. Jeg skrudde den fast med ny «silent block», en gummipute, på toppen. Det gikk greit. 

Støtdemperen ser bra ut

Etter at gaffelen var blitt så fin og nylakkert, måtte jo skjermen på, og den nye fine ovale hullet som Robin på Karosserimakeren hadde laget kom til sin rett.

Her sees tydelig den lille kanten som skulle volde problemer (neste avsnitt). Skjermen montert med én ny og én gammel (original) bolt. Framsteg og tradisjonar.

Den nymalte midtstøtta ble montert uten problemer.

Så var det de tingene jeg gruer meg til. Ny lagerbane på gaffelen, for eksempel. Det må jo gå galt. Jeg pusset litt for hånd for å fjerne grader og riper etter demonteringen. Men problemet er at det er umulig å vite passformer til den nye delen. Er den litt for trang? Er den litt for vid? Problemet er at hvis den er for trang, og ikke lar seg bevege til bunns, er det umulig å få den av igjen uten å ødelegge støvdekselet som er nederst. Altså én sjanse. 

Jeg plasserte både støvdeksel og lagerbane i stekeovnen på 100 grader for å utvide dem. Jeg hadde gjort klar et rør til å slå lagerbanen ned med. Problemet var bare at røret var to millimeter for tynt, og traff den lille anleggsflaten til lagerbanen. Ok, jeg hadde fått banket det ned så langt at det var umulig å få det av igjen uten å ødelegge støvdekselet. Jeg måtte få assistanse av «the pillion» (se kapittelet «Mens vi venter…»), hun holdt gaffelen mens jeg svetta og slo med gummihammer på en trelekte for å få faenskapet helt ned. Jo, det gikk sakte men sikkert nedover, først banke på den ene siden, så den andre. Ok, det gikk på et vis. 

Så var det bare å smøre nedre lager med rikelige doser fett, og så tre gaffelen opp på plass. Sette på øvre styrelager (med fett) og skru på ringen som holder det hele på plass. Det gikk greit, selv uten C-spanner (se kapittelet «Motor ute. Styre av. Lukt borte.»).

Jeg kjøpte rød lakk på Biltema, og gikk løs på gir-indikatortallene på styret med skepsis. Men et tips fra et av avkommene om at tannpirker var bedre enn pensel viste seg å holde stikk, og resultatet ble brukbart.

Airfix-modell med Humbrol enamel. Neida. Vespa med Biltema-lakk.

«Ørrrnnn øøørrrrrnnn!»

Å trekke vaiere er aldri gøy, men speedometervaier og forbremsvaier (jeg har fått kritikk for at jeg tidligere har skrevet «wire») kom på plass uten drama. 

Men nå er det drama! Når styret skal på plass er jeg redd for at jeg har tredd bunten med elektriske ledninger opp på feil side av styrelåsrøret! Krise!

0 0 vote
Article Rating
Subscribe
Notify of
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments