Måned: august 2019

Da hverdagen meldte seg etter den store turen til Isle of Man i 1986, var ikke Vespaen det fortrukne framkomstmiddelet lenger. Dette var på slutten av jappetida, bankene kastet penger etter deg, og et billån uten egenkapital? No problem! Allerede sommeren 1985 gikk jeg i butikken og kjøpte meg en helt ny bil. Helt ny. Riktignok den billigste bilen på markedet, men dog. En Nissan Micra. Nypris: 62.000,- Levert fra Birger N. Haug i Schweigaards gate. Dermed ble Vespaen kun brukt til noen småturer en gang iblant. Etter hvert flytta vi til Nesodden i 1989, og jeg kjørte scooteren ut og plasserte den i uthuset til svigers. Skiltene ble levert inn, det var nemlig full årsavgift å betale selv på lette motorsykler, pluss forsikring, så en utgift mindre var kjærkomment. Nå var det jo også plutselig slutt på jappetida, og boliglånsrenta lå på 18%. 

Her, i Schweigaards gate kjøpte jeg ny Nissan Micra i 1985

Vi kjøpte vår første leilighet, og Vespaen ble stående på verandaen. Greit nok, der var det i hvert fall tørt. Så ble det rekkehus i 1994, og der ble Vespaen stående utenfor i vær og vind. Det gikk opp for meg at dette ikke var lurt, for plutselig kunne jeg se rusten med egne øyne. Svigers måtte igjen låne ut plass i det ikke altfor store uthuset. 

I år 2000, kjøpte vi en større bil, en Chrysler Grand Voyager, (siden 1985 hadde vi vært gjennom følgende: Nissan Micra, Nissan Vanette, Chevrolet Caprice Classic, Subaru (firmabil), Lada 1500, og Ford Granada stv.,) og jeg lastet etter hvert inn scooteren og kjørte den opp på familiehytta, der var det en garasje. Og det var siste gang jeg fikk start på motoren, sånn cirka i 2002 altså. 

Chevroleten på et av våre reiseeventyr. Camping i det fri.

I 2008 hadde vi stablet på beina eget hus og egen garasje, og i 2009 ble den støvete, rustne og slitne Vespaen hentet hjem fra sitt eksil på Hedmarken. Her i garasjen sto den så svøpt i bygningsplast, bare hentet ut én gang for å være rekvisitt i en foto-oppgave på skolen til avkommet. I forbindelse med vask og klargjøring til oppgaven som foto-shoot-prop (oktober 2011), la jeg ut et generelt spørsmål på Facebook: «Er det noen som vet om noen som restaurerer gamle Scootere?». 

Scooteren som fotomodell

... og som rekvisitt

Skrammer og rust, men fremdeles med verdigheten i behold

Men altså, sommeren 2015, kanskje i et anfall av gammelmannstankegangen: «Man må begynne å rydde etter seg», bestemte jeg meg for å gjøre noe selv. 

Og da er vi ved første kapittel i denne bloggen, scooterlars.no. 

I dag har jeg tatt av styrehodet igjen, for å bore hull til lyktomrammingen, og montere de relativt avanserte rør/håndtak systemene på hver side. Altså gass på høyre side, og gir på venstre side. Jeg har intensivert jakten på den før omtalte shims-en, og sendt en forespørsel til Würth, som normalt selger disse i pakninger av 1000stk. Derfra henvist til et annet firma som selger pakninger på 200. Noen som trenger 199 shims?

Etter at jeg spurte firmaet om hvor mye 200 shims kostet uten å få noe svar, bestemte jeg meg for å prøve å file den shimmen jeg allerede hadde. Fra 42 mm i diameter til 36 mm. Jo, biltema solgte benkeslipemaskin uforskammet billig, og jeg var nesten på vei dit, da jeg tenkte at jeg måtte prøve å slipe den ned med et annet verktøy fra biltema, nemlig en fil! Å jo da! Mikrometer for mikrometer fikk jeg filt den ned. Det tok ca. fire timer, men det er noe deilig over sånt arbeid. Fram og tilbake, måle, fram og tilbake. Nesten som å strikke lusekofte.

One ring to rule them all…

Perfekt! Selvgjort er velgjort.

Jeg må også kjøpe en Vespadel (nr. 14 på tegningen) til styret som er å få kjøpt ny i Tyskland, men kvier meg for å sende bestilling på én eneste del. Det er sikkert mer som mangler. Men hva? Jo, kanskje jeg skulle kjøpe nye speil! Det jeg har er litt slitent. Kanskje fint å ha ett speil på hver side?  

Jo, det er mulig å få ledningsbunten og gassvaieren til å bytte plass. Jeg dro rett og slett gassvaier og strømpe ut av ramma, så, ved hjelp av et sinnrikt trådsystem, fikk jeg lirka kabelbunten opp på riktig side av lås-røret. Så tredde jeg en stiv ståltråd inn gjennom kanalen i ramma, og dro gassvaier og strømpe inn på nytt. Det var i grunn ikke så vanskelig som jeg hadde fryktet. Akkurat da jeg var så glad og fornøyd, skjønte jeg at det var akkurat det samme problemet på venstre side. De to girvaierne og kløtsjvaieren måtte bytte plass. Ok, dro ut kløtsjvaieren, inn med «hesjetråd», teipe fast, trekke tilbake. Ingen sak. Som sagt, neste scooter gjør jeg på en tiendedel av tida, med en tiendedels bekymring. 

Sånn skal det IKKE se ut

Dette er riktig

Nå er det at jeg går litt for fort fram. Jeg er så ivrig på å se om styrehodet (det nye, flotte, som erstattet det originale som ble etset bort i syrebadet til BS-Teknikk (se kapittelet «En god og en dårlig nyhet»)) passet til gaffelen, at jeg gikk litt for fort fram. Jeg pusset med smergelpapir inni åpningen på styret for å fjerne rester av grunning og lakk, og etter prøving, pussing, prøving og pussing gikk det på plass. Puh! For en lettelse! Inn med låsebolten og skru til. Der satt det! 

Hodet på rett plass!

Men egentlig skulle jeg ha montert gass- og girhåndtak før jeg monterte styret på gaffelen. Dette fordi det er skikkelig fiklete å få dem på plass, og det er veldig mye lettere med styret liggende på arbeidsbenken. Da kommer man til på undersiden uten gymnastiske øvelser. Vel, vi får se, om jeg demonterer styrehodet igjen. Som sagt, alt går jo mye lettere andre gangen.

Det er også et par andre problemer. Mellom girhåndtaket og styrehodet skal det være en avstandsring, en shim. Med det nye styrehodet fulgte også med nye gir- og gassrør (håndtak). Nå finner jeg ikke den shim-en som hører til det nye styret. Den gamle shim-en har jeg. men den har større diameter og passer ikke til det nye håndtaket. Jeg kan kjøpe en ny shim fra Tyskland, men de har bare den med «riktig» diameter, som altså er feil. Ved hjelp av internettet har jeg funnet et sted som selger shims i alle diametere og tykkelser. Men i pakninger á 1000 stykk…

Shim-en som ikke passer

Det andre problemet med det nye fine styret er at ikke metallramma som holder frontlykta på plass passer. Det er rett og slett litt for mye gods i hodet. Dette skulle jeg tenkt på allerede da seg hadde scooteren hos Robin karosserimaker. Han hadde bare pppfffffviiiiirrrrrrrr! pusset bort litt gods, slik at det etter grunning og lakk hadde passet perfekt. Etter å ha sovet på problemet, kom jeg fram til at det var bedre å forandre lykta enn å forandre styrehodet. Så jeg lagde to diskrete kutt i lykteomrammingen på undersiden, akkurat nok til at det med makt kunne bøyes slik at det smatt på plass. De små kuttene er jo på undersiden og blir delvis dekt av festeskruene.

Kuttene på undersiden

Som det ikke er boret hull til, ser jeg nå… Må nok av med hodet likevel, da.  

Da jeg var liten, likte jeg å bygge byggesett. Airfix og Revell. De billigste kostet kr 3,50 og besto av en «Assembly instructions» på et stivt papirark brettet over en gjennomsiktig plastpose med alle delene i. På forsiden var objektet presentert med en livaktig illustrasjon.

Det var biler og fly, båter og tanks. Broren min kjøpte en gang et byggesett av en «Tiger Tank». Pappa var fredsaktivist og fortalte malende om hvordan nettopp denne tanksen siktet kanonløpet mot den lille landsbyen der en mor gråtende beskyttet sitt lille barn. 

Om det var noe å lage en modell av? 

Nei, det var det ikke. Kanskje vi skulle kaste den i søpla? Umontert? 

Neida, det fikk være greit for denne gangen. 

Men vi kjøpte ikke byggesett av krigsmateriell mer. 

Å montere scooteren er akkurat som å bygge byggesett. Jeg har en digital kopi av reservedelskatalogen til scooteren min, og den er akkurat som «Assembly Instructions» til en Airfix-modell. Alle delene har et nummer og en beskrivelse.

Nå som alle de små delene er festet på de store delene, er det bare å sette sammen de store delene. Nye dekk og slanger er montert på nye felger. Og bakstøtdemperen som jeg var så tvil om? Scootercenter sa at den var riktig, så da bestemte meg for at den gamle bare var sammentrykt etter 48 år og derfor var litt kortere enn den nye. Jeg skrudde den fast med ny «silent block», en gummipute, på toppen. Det gikk greit. 

Støtdemperen ser bra ut

Etter at gaffelen var blitt så fin og nylakkert, måtte jo skjermen på, og den nye fine ovale hullet som Robin på Karosserimakeren hadde laget kom til sin rett.

Her sees tydelig den lille kanten som skulle volde problemer (neste avsnitt). Skjermen montert med én ny og én gammel (original) bolt. Framsteg og tradisjonar.

Den nymalte midtstøtta ble montert uten problemer.

For å få montert de nye gummiføttene på støtta, er trikset å putte gummien i varmt vann. Da blir den elastisk og overraskende lett å tre på. Det samme gjelder styreholkene. Det var imidlertid ikke bare-bare å bestille riktig type styreholker. De kommer i forskjellig lengde og forskjellige farger, og med forskjellige Piaggio-emblemer. Jeg traff riktig på første forsøk. Etter et opphold i varmt vann smatt de også på plass.

Så var det de tingene jeg gruer meg til. Ny lagerbane på gaffelen, for eksempel. Det må jo gå galt. Jeg pusset litt for hånd for å fjerne grader og riper etter demonteringen. Men problemet er at det er umulig å vite passformer til den nye delen. Er den litt for trang? Er den litt for vid? Problemet er at hvis den er for trang, og ikke lar seg bevege til bunns, er det umulig å få den av igjen uten å ødelegge støvdekselet som er nederst. Altså én sjanse. 

Jeg plasserte både støvdeksel og lagerbane i stekeovnen på 100 grader for å utvide dem. Jeg hadde gjort klar et rør til å slå lagerbanen ned med. Problemet var bare at røret var to millimeter for tynt, og traff den lille anleggsflaten til lagerbanen. Ok, jeg hadde fått banket det ned så langt at det var umulig å få det av igjen uten å ødelegge støvdekselet. Jeg måtte få assistanse av «the pillion» (se kapittelet «Mens vi venter…»), hun holdt gaffelen mens jeg svetta og slo med gummihammer på en trelekt for å få faenskapet helt ned. Jo, det gikk sakte, men sikkert nedover. Først banke på den ene siden, så den andre. Ok, det gikk på et vis. 

Så var det bare å smøre nedre lager med rikelige doser fett, og så tre gaffelen opp på plass. Sette på øvre styrelager (med fett) og skru på ringen som holder det hele på plass. Det gikk greit, selv uten C-spanner (se kapittelet «Motor ute. Styre av. Lukt borte.»).

Jeg kjøpte rød lakk på Biltema, og gikk løs på gir-indikatortallene på styret med skepsis. Men et tips fra et av avkommene om at tannpirker var bedre enn pensel viste seg å holde stikk, og resultatet ble brukbart.

Airfix-modell med Humbrol enamel. Neida. Vespa med Biltema-lakk. Legg merke til den nye svarte styreholken.

«Ørrrnnn øøørrrrrnnn!» (De svarte kulene på hver side har ikke noe med styret å gjøre, de tilhører pianokrakken!)

Å trekke vaiere er aldri gøy, men speedometervaier og forbremsvaier (jeg har fått kritikk for at jeg tidligere har skrevet «wire») kom på plass uten drama. 

Men nå er det drama! Når styret skal på plass er jeg redd for at jeg har tredd bunten med elektriske ledninger opp på feil side av styrelåsrøret! Krise!

La gomma

Jeg har stor glede av å se instruksjonsvideoer på YouTube, og det er særlig en italiener som er god til å forklare. Alt er på italiensk, men så tydelig at det er mulig å forstå det meste av det han sier. I videoen hans om «Floor runners», eller «Strisce pedana» som det heter på italiensk, legger han ut om hvordan man skal få plass gummien (la gomma) i aluminiumsskinnene (gli strisce) ved hjelp av flytende såpe (sapone liquido). 

Jeg var jo litt skuffa etter monteringen av la gomma (les mer i Fotlister til besvær), men har etter hvert klart å skaffe «gomma» som passer til de skinnene jeg monterte. Nå er alt bare glede og det ser fint ut!

Montering av «gomma»

Det ble jo fint!

Etter tildragelsen med fotlistene sendte jeg en aldri så liten forespørsel til SIP scootershop der jeg lurte på hvordan to deler i et sett kunne passe så dårlig sammen. Jeg fikk svar, der de ba om bilder for å illustrere problemet. Jeg sendte bilder og fikk svar etter en og en halv måned at eposten var kommet bort i en feil mappe, om jeg kunne sende bilder og klage på nytt? Selvsagt kunne jeg det. Så ble det stille igjen. Jeg sendte en forsiktig etterlysning og fikk til svar at: 

«Kjære ærede kunde, vi har dessverre ikke tid til å svare på epost.»

Da sendte jeg et svar i caps lock, og ba dem ryke og reise. Det finnes flere tilsvarende nettbutikker som selger scooterdeler. Jeg har nå begynt å kjøpe deler fra Scootercenter i Køln. Det har fungert strålende så langt. 

Med siste forsendelse kom småtteri som nagle til tanklokk, pakning til baklyktglass, lyspærer og ikke minst beskyttelseslist til kantene på skjoldet i ALUMINIUM! Slik det skal være. Mange setter på lister i krommet blikk, fordi aluminiumslistene krever et spesialverktøy til monteringen. Så nå var det fram med list, verktøy og instruksjonsvideo med min italienske venn! 

Det gikk ikke så verst. Ganske bra til å være første (og eneste?) gang jeg utfører denne operasjonen. (Hvis noen lurer på om det er mulig å skade lakken selv om man bruker maskeringsteip, er svaret ja.) 

Nagle til tanklokk

Aluminiumskanter gjøres klar

Spesialverktøyet

Resultatet!

Siden sist har jeg også renset gaffel og forstilling for gammel møkk, og sprayet på et lag med galva-lakk. Det gikk lett å få spiralfjæra av, men det var nesten umulig å få den på igjen, før jeg skjønte trikset.

Man må skru den øvre holderen ned på fjæra så skruen ikke stikker opp. Da kan den skyves inn under festet, og så er det bare å rotere holderen opp gjennom fjæra til skruen stikker opp av hullet. Støtdemperen var allerede byttet hos Scootercentralen i Oslo (sammen med motoroverhalingen for tre (!) år siden).

Det neste nå blir å montere gaffel, støtdemper bak, motor, styre… Med andre ord, alt jeg gruer meg litt til. Sette på midtstøtta først kanskje, dét kan vel ikke gå galt!