Måned: april 2019

Allerede for flere år siden, kjøpte jeg en svær eske med deler fra SIP-Scootershop i Tyskland. Esken har stått plassert diskret i et hjørne av studioet, og minnet meg om at det skulle komme en dag da nye friske deler skulle monteres på scooteren. Alt av gummi var morkent, så et sett med nye gummideler lå der, bensinkran, felger, vaiere, og ikke minst nye fotlister eller floor runners som det heter på engelsk.

Esken med godsaker

Jeg startet med floor runners. På YouTube er prosessen godt beskrevet. Nagler er tingen, skruer og popnagler er fy-fy. Jeg var forberedt på at aluminiums-skinnene kanskje ikke passet hundre prosent, og det stemte forsåvidt. Litt bøying her, og litt utvidelse av hull der, måtte til. For å få lista til å sitte riktig før nagling, kjøpte jeg noen tynne skruer med skive og mutter som jeg brukte under tilpasningen. Det fungerte bra.

Skrue for midlertidig feste. Ferdig nagle til høyre.

Jo da, selv uten andre forkunnskaper om nagler enn litt utskifting av kobbersøm på en gammal tresnekke, er det mulig å få dette til. Kulehammer og mothold, knakk knakk knakk. Så skulle jeg tre inn gummilista i aluminiums-skinna. Det skulle være veldig vanskelig i følge YouTube, bruk flytende såpe eller silikon og vær tålmodig… Men det var ikke vanskelig i det hele tatt. Det var altfor lett. Så lett at jeg fikk det for meg at gummi og aluminium ikke passa sammen. Men de lå i samme pose? Kjøpt som et sett? Jeg hadde ikke blandet to forskjellige reproprodusenter. (Artig ord.)

Slark i paradis

Så nå er den ene siden ferdig. Men jeg er ikke fornøyd med resultatet. Skinnene sitter greit nok, men gummilistene er for smale og ligger i sikksakk. Grrrr. Jeg har sendt en henvendelse til SIP, og håper det finnes bredere gummi som kan brukes.

Sånn ser det ut. Litt sjøsykt.

Men det er gøy å være i gang! Jeg har forresten meldt meg inn i Restless scooter club i Oslo! Jeg har vært med i deres Facebook gruppe en stund, så nå var det på tide å betale kontingent. De har forresten en rabatt-ordning med en annen scooterdelebutikk i Tyskland enn den jeg har brukt. Kanskje jeg bør kjøpe deler derfra heretter.

I dag hentet jeg det ferdig lakkerte karosseriet. Til avtalt pris, men ikke til avtalt tid, selvsagt. To og en halv måned på overtid er endelig alt scootermetallet tilbake i hus. For mine utrente øyne ser det ut til jobben er gjort på beste fagmessige måte. Karosseriet er blankt og hvitt som et badekar. 

Skjønt hvitt; det er en nyanse mot grått, og det ser helt riktig ut. Jeg oppga fargekoden til «Biancospino» som jeg fant på nettet (Max Meyer codice n* 1.298.1715), og har ingen grunn til å tvile på at dette er rette fargen. Verkstedet har også gjort en grundig jobb med rustbeskyttelsen, både på innsiden av skjermene, og inni under bensintanken.

Som han sa på sitt melankolske polsk-engelsk: «He will never rust again».

Chassisnummeret har også klart seg bra gjennom prosessen

Siden sist har bloggen fått ny adresse, www.scooterlars.no.

Jeg ble kastet ut av blog.no fordi «bloggen ikke genererer noe trafikk, at den brukes sjelden, og har et svært begrenset tema» som den hyggelige damen skrev i mailen. Goodbye! Pffft, ikke noe trafikk? Statistikkdataene viste vitterlig opptil TO treff per dag! Så da registrerte jeg eget domene, lærte meg WordPress, og her er jeg igjen!