RETUR UTEN PENGER

  • 24.01.2019 kl.20:44

Hjemreise og anbud på lakkering

Postkortskriving i Douglas, Isle of Man

Etter å kjørt Isle of Man rundt og sett det meste av severdigheter på den lille rare øya, skrevet postkort og frankert med øyas egne frimerker, betalt med øyas egen valuta (Isle of Man-pund) tok vi ferga tilbake til good old England. 

Overfarten var denne gangen helt udramatisk. Vi kjørte til Lancaster, og videre langs Nidderdale i Yorkshire Dales National Park, gjennom vakre Yorkshire til York. Der tok vi inn på B&B, og dagen etter var vi turister i byen. Katedralen, The Shambles og ikke minst det da nyåpnede vikingmuseet «Jorvik». Museet hadde tatt i bruk det siste innen utstillingsteknologi, blant annet animerte tablåer med lukt-spray som jeg tviler på gjenga stanken fra middelalderen på en realistisk måte. 

Neste dag gikk turen videre til Kingston upon Hull, som til daglig bare kalles Hull. Nå var Hull for meg mest kjent fra tippekupongen, og inspirert av nettopp tippekupongen fikk jeg den innskytelsen at Grimsby måtte være et hyggelig stoppested. Romantisk fiskerlandsby tenkte jeg. Men vi fant ikke noe hyggelig der, og kjørte videre til Lincoln. 

Tudorhus, scooterist i blått regnsett (fra NOROL) og katedralen i Lincoln

Der hadde de også en imponerende katedral. Jeg husker Lincoln mest på grunn av et besøk på «Pizza Hut». Jeg bestilte en pizza som skulle være ekstra hot, og dét var mitt første møte med chili. Husk dette var på åttitallet, og hvitløk og chili noe man forbandt med dårlig ånde. Jeg trodde pizzaen var overstrødd med grønn paprika, men nei. Det var hot chili, og jeg følte allerede etter første bit innsiden av munnen som et eneste stort brannsår. Artig lærdom.

Veivalget tilbake til Harwich

Vi hadde allerede kjøpt billetter til ferga hjem til Oslo, og båten gikk fra Harwich. Vi tenkte å rulle rolig nedover dit, men vi tilbakela miles-ene med overraskende høy hastighet. Ikke var det mye å stoppe og se på, og etter en lunsj i Peterborough, fikk vi innfallet: 

Hva med å ta siste natta i London? Ja, hvorfor ikke? Jeg hadde ikke vært i London før.

Tør vi kjøre scooter inn i London? Det vil vise seg. Joda, det gikk bra.

Og vi har jo ikke mer penger? Nei, men vi har VISA-kort! 

Den gangen var det ikke noe som het «internett» eller «online», så måten å bruke kort på var ganske primitiv. Etter å ha spist på restauranten, ba vi om å få betale med VISA-kort. Kelneren kom da med et mekanisk apparat, som laget et avtrykk av de forhøyede tallene på kortet, ved hjelp av en rask bevegelse fram og tilbake med en rull festet til lokket på apparatet. Kelneren visste selvsagt ikke at kontoen var tom. Og siden papiret med avtrykk måtte sendes med posten til vår bank, var det overveiende sannsynlig at vi kom hjem før papiret havnet hos banken. Et overtrekk, ja vel, men heller det enn å sulte. Det skal også sies at det var bare de dyrere restaurantene som tok VISA. Så vi levde fett den siste kvelden, uten penger. 

Med selvutløser på Trafalgar square

Dagen etter scootret vi ut til Harwich og tok båten Breamar hjem til Oslo. Uten lugar, selvsagt. 

Braemar

Har det skjedd noe med scooteren siden forrige blogginnlegg? JAAA!!!

Den er levert til lakkering hos et litt spesielt bilverksted i Ytre Enebakk. Jeg fant dem på «mittanbud.no». Jeg hadde lagt ut jobben der, med bilder og greier, og de var de eneste som svarte. Så da så. Ingen snakker norsk, men engelsk går bra. Jeg dro ut for å levere scootermetallet, og ble mottatt av en hyggelig fyr som inspiserte karosseridelene. Jo, det skulle vel være mulig å få lakkert dette. Jeg forklarte at rustsveising og bulkebanking hadde kostet skjorta («costed the shirt»), og at det var viktig at prisen ikke blei astronomisk. Da jeg hadde forklart om alle utgiftene til prosjektet, kikket han vantro på blikkdelene som lå på gulvet og sa: 

«But why?» Jeg kunne jo ha kjøpt en annen tilsvarende scooter for en tredel av kostnaden for å restaurere denne?

Ja. Nei. 

Det fins ikke noe godt svar på dette spørsmålet. Hadde jeg kjøpt en annen scooter, hadde det jo ikke blitt noen scooterlars-blogg. Og selv om ingen leser den, er det likevel gøy for meg å minnes den store turen til Isle of Man. 

Den er ennå ikke ferdig lakkert, men jeg blir oppdatert med bilder. Avtalen er at de skal gjøre jobben sånn litt innimellom annet arbeid, at prisen som omfatter grunning, sparkling, sliping, lakkering og rustbeskyttelse ikke skal overstige 10.000 kr. Den skal være ferdig rundt 1. februar. 

Vi sees!

0 0 vote
Article Rating
Subscribe
Notify of
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments