- 17.08.2017 kl.16:02
Jeg var sikker på at full gjennomgang av motoren ikke var noe jeg kunne gjøre selv. Motoren (type VNL2M) hadde ikke vært startet de siste femten åra, men roterte og hadde kompresjon. Oslo Scooter Central fikk jobben, og har sikkert gjort en god jobb. Innvendig. Det som overrasket meg, var at motoren var nøyaktig like møkkete da jeg hentet den som da jeg leverte den. Denne overraskelsen skjulte jeg så godt jeg kunne da jeg hentet den. Jeg hadde jo ikke spesifikt avtalt utvendig shining, og jeg tenkte at pytt, det kan jeg da i det minste gjøre sjøl.
Nå syntes jeg tida var kommet og rigget meg til ute med motorrens, tannbørste, engangshansker og tørkepapir. Jeg sprayet på motorrens og gøyv på med tannbørsten. Det gikk ganske greit, men det var jo mange steder det ikke var så lett å komme til. Som under «matboksen» som inneholder forgasseren, og under clutcharmen, og bak svinghjulet, og…
Klar for jobben
Ganske mye møkk
Jo mer jeg jobba, banna og sto der med møkkasprut fra tannbørsten i trynet, desto mer tenkte jeg hvor mye lettere det hadde vært å gjøre rensejobben når motoren likevel var demontert i atomer.
Jeg tenkte faktisk: «Hvorfor i huleste heite, kunne ikke Oslo Scooter Central spandert motorvask inkludert i prisen?» (Som tross alt var grensesprengende kr. 25.000,-). Jeg tenkte også at det sikkert var meninga at jeg ikke skulle slippe for lett unna.
«Å ja, der er han Scooterlars, som betaler for at andre skal gjøre drittjobben.»
«Ja, han vil vel ikke bli møkkete på henda, han!»
Jeg forsvarte meg:
«Ja men, jeg er ikke redd for å bli møkkete på henda, jeg har tross alt skrudd scooteren fra hverandre!»
«Alle som har demontert styret på en Vespa veit at det er en drittjobb!»
Denne samtalen foregikk inni hodet mitt mens jeg gnukka og gnei, børsta og tørka, og observerte at maskinen faktisk blei ganske rein. (Ikke minst takket være det kjekke motorstativet fra Oslo Scooter Central som jeg nå har lånt i over et år. Takk! Jeg leverer det tilbake så snart scooteren skal monteres.) Men irriterende nok: Ikke helt rein overalt. Ikke der man med letthet hadde kunnet vaske når motoren var demontert.
Ikke så verst. Ganske rein.
I musikerverdenen (særlig i bluesmiljøet) fins et begrep: «Paying my dues». Som betyr at man må gjøre mange ubehagelige, dårlig betalte drittjobber før man kan bli en stor musiker. Det var kanskje det jeg gjorde der. Mye møkk skal vaskes før jeg en gang kan sette meg på Vespaen og cruise inn i aftensolen med blårøyken liggende som teppe bak meg?
Jeg fikk forresten faktura fra Karosserimakeren her forleden (det tok ikke elleve måneder…). Til dere som leser denne bloggen: Hvis dere skal restaurere en scooter, gå til noen dere kjenner, gå til noen som gir kompispris, ikke insister på å «betale det det koster». Dette prosjektet er allerede blitt så dyrt at jeg føler uttrykket «mer penger enn vett» er malt med store bokstaver i panna mi. Men sannheten er at jeg ikke har mye penger, så da må konklusjonen bli at jeg ikke har vett i det hele tatt.