HVORFOR BLOGG?

  • 30.07.2015 kl.20:11

Det fins så mye informasjon om restaurering av sccotere på internett, at denne bloggen neppe kan bidra til å kaste mer lys over temaet. Derimot håper jeg den skal virke som motivasjon for meg selv når arbeidslysten daler (det vil skje), og ikke minst som dokumentasjon når hele greia skal settes sammen igjen. Der jeg for 30 år siden brukte notatblokk for å huske hvilken ledning som skulle hvor, har jeg jo nå kamera. Det blir sikkert mange bilder etterhvert.

Det er forresten bemerkelsesverdig hvor mye jeg husker fra forrige demontering (i 1985). Det som slår meg nå, er at jeg ser mye dårligere. Jeg klarte for eksempel ikke å se at bryterpanelet på høyre side av styret var festet med en skrue fra forsiden, ikke fra baksiden som jeg trodde siden jeg ikke klarte å se skruehodet.

Bryterpanel

Idag har jeg nesten fått av styret, bare clutchwiren må kobles av på motorsiden. Men da må jeg komme til, fra andre siden av scooteren. Og da må jeg flytte på ting, og snu hele greia. Spørsmålet er: Skal jeg anskaffe en høydejusterbar arbeidsbenk/jigg med hjul for å kunne arbeide mer komfortabelt? 
Jeg har jo flyttet Vespaen inn i huset, inn på arbeidsrommet/studioet mitt. Et av de mange prokrastineringspåskuddene var jo nettopp at jeg ikke hadde noe sted å stå. Så nå er trekkspillene og kontrabass og Fendere flyttet for å gi plass til oppmerksomhetskonkurrenten.

Det mest bemerkelsesverdige er lukten av maskin som fyller rommet. En odør som er litt behagelig, men også litt sørgelig, som lukten av bilvrak. Jeg husker fra barndommen på Oppsal at det noen ganger ble satt igjen bilvrak i skogholtet på vei til skolen. Jeg husker lukta ennå, en rar blanding av olje, bensin og vått setetrekk. Der kunne jeg sitte å drømme at jeg kjørte. Vri på alle brytere og hendler, styre og gire, og glede meg til å bli stor. 

Scooteren bringer med seg mange minner viser det seg, og kanskje denne bloggen vil handle mer om dem, enn om selve restaureringen. Kathrine måtte le da hun leste om båtturen fra Harwich til Oslo, uten lugar. «Skal du ikke skrive mer fra Isle of Man-turen, da?» Jo da, som sagt, jeg vil komme tilbake til den.

Under the cowl. Helt til venstre på gulvet, en Tama metallskarptromme.

Etter 25 års lagring i forskjellige garasjer er det mye olje, skitt og overflaterust. For å få av styret må girwirene løsnes. Det skjer i boksen under svinghjulet.

Girvelgerboks

For å komme til, må svinghjulsdeksel og sylinderkappe av.

Motor

Det ser bedre ut enn fryktet.

Girvelger

Det er lettest å komme til det innerste wirefestet når den står i fjerde gir. Nå er det altså bare en wire igjen før styret kan tas av, og det er clutchen. Som altså er på andre siden. Så da stoppet det for i dag.

0 0 vote
Article Rating
Subscribe
Notify of
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments