28.07.2015 kl.14:24
Jeg har i mange år hatt lyst til å restaurere min Vespa fra 1970.
Jeg kjøpte den våren 1984, og jeg syntes allerede den gangen at den var et veterankjøretøy. Det var da ikke lenger vanlig å se Vespaer suse langs gatene, høre det den knatrende lyden av en Vespa på tomgang, eller å snuse inn blårøyken som lå igjen i gata etter at en Vespa hadde passert. Jeg hadde da (i 1984) bare et vagt minne om et snodig framkomstmiddel som ikke lenger var å se. Hvor var det blitt av alle Vespaene?
På impuls kjøpte jeg denne, etter å ha sett en rubrikkannonse i Aftenposten, fra en privatmann i Holmestrand. Han var så vidt jeg husker andre eier. Registreringsnummeret tyder på førstegangsregistrering i Østfold.
Den var i god stand, og jeg kjørte noen turer rundt i Oslo-området. Hadde et par obligatoriske kælvinger, blant annet i trikkeskinnene i Tollbugata. Så, på en tur opp i Maridalen punkterte bakhjulet, og jeg ble nødt til å sette den igjen på en bussholdeplass ovenfor Brekke. (Av en eller annen grunn er ikke min scooter utstyrt med reservehjul.) Dagen etter fikk jeg låne en bil og dro opp for å hente den. Men den var borte! Helvete heller! Jeg kjørte rett ned på Majorstua politistasjon og anmeldte tyveriet.
Jeg kjørte opp igjen til Maridalen for å kikke etter spor, og da fant jeg den! Den var ikke stjålet, bare ramponert og veltet utfor en grøft. Skadene begrenset seg til et par bulker i motordekselet og noe oppskraping av lakken. Vel vel, den var jo fortsatt brukbar, så jeg fortsatte å bruke den til og fra jobben (min første jobb som fagutdannet!) utover høsten 1984.
Våren 1985 fikk jeg ånden over meg, og startet en overflatisk oppussing. Demonterte alle større deler, inkludert gaffel, tank, og tok ut motoren. Sparklet og pusset boblene og karosseriet og styrehodet. Alt fikk en herlig omgang med hvit lakk fra sprayboks. Skikkelig uproft, men det så ikke så aller verst ut. Byttet ut alle vaiere og bremsesko, nye slanger og dekk. Motoren forble urørt, den gikk jo bra i utgangspunktet. Og skrudde så det hele sammen etter beste evne. Uten spesialverktøy. Og kunnskap.
1986