DEN STORE TUREN TIL ISLE OF MAN

  • 28.07.2015 kl.17:59

Sommeren 1986 var Vespaen fit for fight, og jeg og Kathrine kjøpte to sykkelsekker og to like hjelmer. På Norol-stasjonen kjøpte vi to like, knallblå regnsett som var på tilbud, (de er fremdeles i bruk). Dermed var vi klare for tur!

Først med båt fra Vippetangen i Oslo til Hirtshals, så behagelig kjøring til Esbjerg, hvor vi entret båten til Harwich.

Bildet er fra Danmark. Fra byen Ølgod om jeg ikke husker feil.

Så bar det av gårde på tvers av England, etter hvert over til Chester, så oppover motorveien til Liverpool, der det skjedde. Bakhjulet falt av. Jeg hadde hørt antydninger til gnisselyder fra bakhjulet, men kunne ikke se noe galt. Ikke visste jeg at bak den blanke koppen over navet hadde splitpinnen disintegrert, og selve hjulmutteren som holder trommelen fast i drivakselen løsnet og skrudd seg ut. Jeg hadde ikke skrudd mutteren hardt nok til før avreise, med det resultatet at hele greia datt av midt på motorveien. I toppfart. Som ikke er så veldig fort, men dog… Nå var gode råd dyre.

I Norge fantes det på dette tidspunktet nesten ikke en eneste scooter. I England derimot, var det en levende scooterkultur, og hver dag møtte vi scooterister som ville slå av en prat eller kikke på Vespaen. Det fine med å kjøre scooter i England den gang, var at samme omsorgen som nå finnes blant MC-folket, var sterkt til stede blant scooterister. Så vi hadde ikke stått på veiskulderen i mange minuttene før en lokal kar på Vespa stoppet.

«Dere trenger en ny mutter, den gamle er helt ødelagt.»

Han fortalte videre at mutteren var laget av et mykere metall enn drivakselen. Derfor ble mutteren ødelagt, mens gjengene på akselen var like hele. Om det var noe sted å få tak i ny mutter?

«Yeah go to Turner in Birken ‘ed, he’ll sort it for ya!»

Han beklaget på det sterkeste at han ikke umiddelbart kullkastet alle sine formiddagsplaner for å kjøre og hente en ny mutter til oss, men han var på vei til noe viktig. Så da var det bare å strekke ut tommelen. Etter et par sekunder stoppet en hyggelig eldre mann (han var sikkert minst over 45), og kjørte oss rett inn til motorsykkelverkstedet. Vi hadde ikke annet valg enn å forlate scooter og bagasje der på motorveien. Men det gikk selvsagt bra.

Her med ny mutter og det siste nummer av Scootering Magazine.
 

Vi tok buss bort til «the junction» og gikk den siste kilometeren bort til vår forliste skute.

Ny mutter på plass, men med helt feil verktøy.

Vi rakk tilbake til Turner’s før stengetid, og fikk oppleve hvordan mutteren skulle festes «really, reaaaally tight». Vi var klare for nye eventyr. I ettertid er det interessant å tenke på at kredittkort og mobiltelefon ikke fantes i vår verden.

Så av gårde til Heysham, der båten til Isle of Man går fra. Fin tur rundt den snodige øya, jeg husker Douglas som en blanding av Monte Carlo og en billig fish’n’chips-bod.

Rundtur på Isle of Man

Mye mer kunne fortelles om denne turen, jeg får komme tilbake til den etter hvert. Vi endte opp i London siste natt, før vi gikk på Oslo-båten i Harwich. Der man kunne kjøpe billett uten lugar.

Siste kveld ved Tower Bridge i London