EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET

  • 27.09.2016 kl.21:15

Det var det han sa, karen fra Asker og Bærum BS-teknikk, da han ringte meg i begynnelsen av august. En måned tidligere hadde jeg endelig fått fjernet de siste pyntelistene fra chassis og skjermer, og levert det hele til syrevask/lakkfjerning. Prisen var satt til kr 6000,- pluss moms, altså en ikke helt bagatellmessig sum. Selv om utgiftene til restaureringen ikke har vært noe tema, det skal bare gjøres, er det klart at det røsker i lommeboka. Jeg skjønner selvsagt at prisen for total restaurering kommer til å overskride en eventuell salgsverdi senere, men det har jeg valgt å se bort i fra. Det skal bare gjøres skikkelig, og da kan jeg ikke selv gjøre særlig annet enn demontering/montering.

«Jeg har en god, og en dårlig nyhet» lød det altså i telefonen.
«Scooteren er forsåvidt klar, men det styret, det er jo i aluminium, og altså…, han som dyppa det i syra er en ferievikar, og….. kort fortalt: Det styret er etsa bort.» «Det fins ikke lenger.»

………………!

 «Men vi skal få tak i et nytt, altså!» 

Koke, koke. Ja vel. Hva skal en si? «Takk for at du ringte»? Eller kanskje: «Jævla amatør!»?

Forleden ringte han igjen, nå hadde de skaffet et nytt styre, og jeg kunne komme og hente alt sammen. Det gjorde jeg i dag. Delene var fine og lakkfrie. Og det nye styret var… Nytt. Jeg foreslo en reduksjon i prisen, siden en original del var likvidert (bokstavelig talt), og at jeg nå var to måneder forsinket, på grunn av dette. «Åh nei, vær litt grei’a! Det nye styret var så dyrt at detta tjener jeg ikke noe på, kan ikke redusere prisen…!» 

Jeg er jo veldig grei, og fortalte ikke om denne bloggen og internetts makt, og at jeg når ut til tusener på tusener av scooterister over hele Norge. Jeg sa ikke noe om at firmaet hans ville få dårlig publisitet, og at de ville gå konk i løpet av en måned.
Jeg betalte full pris, og gikk. Det var tross alt et hendelig uhell. Jeg skulle faktisk gjerne betalt litt ekstra for å se fjeset på han som tok restene av styret ut av syrebadet.

Her er delene lastet inn i bilen. Det «nye, fine» styret til høyre.

Jeg kjørte rett til Moss, og leverte det hele til Karosseri-makeren. De er eksperter på restaurering, og der fikk jeg en hyggelig mottakelse. De er vant til å jobbe med biler, så dette er en liten jobb for dem. Rustsveising, bulkebanking, grunning og lakkering. Det blir nok bra til slutt.

Her et bilde av den verste rusten



Det var alt for denne gangen.